27 des | Aeroventic
Klimastiftelsen oppsummerer 2017

2017 var året klimarisiko etablerte seg som begrep i det offentlige ordskiftet. Les mer i vår oppsummering av året som har gått.

I økende grad må vi alle forholde oss til klimaendringer, klimapolitikk og energiomstilling – enten det er som individer, selskaper eller samfunn. 2017 var året klimarisiko etablerte seg som begrep i det offentlige ordskiftet.

Å jobbe med klima handler ofte om å finne riktig balansepunkt mellom håp og alvor, muligheter og trusler. Håpet i 2017 representeres blant annet med de mange prisrekordene vi har sett globalt for solcellestrøm og vindkraftproduksjon – på land så vel som til havs. Fornybar energi er stadig oftere det foretrukne alternativet når ny strømproduksjon skal bygges ut billigst mulig. Det er i fornybar energi veksten kommer.

Klimastiftelsen oppsummerer 2017 - 1

I transportsektoren går det saktere, men også her er det mye å glede seg over. I personbilmarkedet blir det flere og bedre elbiler å velge mellom. Samtidig bygges stadig tyngre transportmidler med batteripakker heller enn forbrenningsmotor. Elektriske busser og ferger har på få år blitt hyllevare. Norge viser med elbilpolitikken at raske endringer er mulig når politikken først legger til rette for det. Det gir håp, og vi kan også observere et viktig mentalitetsskifte: Den allmenne oppfatning – for eksempel uttrykt i tidsskiftet Economist – er at forbrenningsmotorens dager snart er talte.

Studerer vi klimadata er bildet langt mer alvorlig. CO2-innholdet i atmosfæren øker i rekordtempo fra år til år, og ser vi på den globale temperaturstigningen har vi allerede nådd nær én grads oppvarming sammenlignet med førindustriell tid. Estimatene som viser at CO2-utslippene økte fra 2016 til 2017 var nedslående nyheter. De tre foregående årene lå det globale utslippsnivået flatt. Vi var mange som trodde toppen var nådd, men slik var det ikke. Det krever full innsats både fra politikk, næringsliv og sivilsamfunn for at utslippene skal bikke nedover i den takten vitenskapen forteller oss at er nødvendig.

Vi har også i år vært vitne til orkaner, hetebølger og skogbranner som har påført store materielle skader og krevd tusenvis av menneskeliv. Flere titalls millioner mennesker ble direkte rammet av oversvømmelser i Sørøst-Asia tidligere i høst. Store nedbørsmengder over kort tid har vi også opplevd i Norge, med ødelagte boliger og avlinger som noen av konsekvensene. Sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær blir stadig tydeligere.

I 2017 har klimadebatten fått et nytt innhold som kan få stor betydning for veien videre. Klimarisiko – eller for å være mer presis – klimarelatert risiko, har kommet inn i vokabularet som et tema beslutningstagere både i politikk og næringsliv må forholde seg til. Klimarelatert risiko handler både om klimaendringer og om klimapolitikk. Det er fysisk risiko knyttet til klimaendringer, og det er overgangsrisiko knyttet til politikken, reguleringene, teknologien og de markedsmessige omveltningene vi vil oppleve på veien mot nullutslipp. I regi av G20 har en ekspertgruppe utviklet et begrepsapparat og et analytisk verktøy som nå blir tatt i bruk i selskaper og land over hele verden. Slik kan vi bedre forstå hvordan både økonomi og samfunn påvirkes. I Norge vil klimarisikoutvalget regjeringen har satt ned ta i bruk den samme metoden. I Klimastiftelsen var vi tidlig ute med å adressere klimarisiko som tema – og mye av vår aktivitet i 2017 handlet om nettopp dette, blant annet gjennom utgivelser, møter og foredrag. Klimarisiko er et tema vi også kommer til å jobbe med i 2018.

Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Enten det gjelder overordnede diskusjoner om Norges vei ut av oljealderen, strategiske vurderinger om hvilke muligheter klimaomstillingen representerer for selskaper, eller spørsmål om hvordan lokalsamfunn best kan forberede seg på klimaendringene vi vet kommer, tror vi det er gjennom opplyst offentlig debatt, kunnskapsdeling og samarbeid vi i Klimastiftelsen best kan bidra til å føre verden videre.

Nedenfor gjør vi rede for Norsk klimastiftelsens aktiviteter  i 2017.

PROSJEKTENE

ENERGI OG KLIMA
Norsk klimastiftelses nettmagasin Energi og Klima ble startet i 2011 og har etablert seg som en viktig arena for debatt, kommentar og analyse om klima- og energispørsmål. Energi og Klima opplever økende anerkjennelse og bra utvikling når det gjelder lesertall. Nettmagasinet skal være en møteplass der meninger utveksles og kunnskap deles. Energi og Klimas viktigste målgrupper er beslutningstakere og opinionsdannere innen politikk, næringsliv, akademia og organisasjoner.

 Klimastiftelsen oppsummerer 2017 - 2

Et økende antall bidragsytere og skribenter bidrar jevnlig til Energi og Klimas spalter. Mange forskere og andre eksperter skriver artikler om sine fagfelt. De viktigste distribusjonskanalene er sosiale medier og det ukentlige nyhetsbrevet som går gratis ut til abonnentene.

Redaksjonen lager også hver uke nyhetsoppsummeringen Fem på fredag, der viktige saker i det globale nyhetsbildet på klima- og energifeltet blir omtalt. Redaksjonelt legger Energi og Klima vekt på å være tidlig ute med viktige saker på klima- og energiområdet. I 2017 har mange saker med #klimarisiko som stikkord blitt publisert, både blogger, annet meningsbærende innhold – og en intervjuserie med norske eksperter som deler sin kunnskap og vurderinger.

I likhet med i 2016 hadde Energi og Klima også i år en feiring av sin årsdag gjennom et kveldsarrangement på Internasjonalen i Oslo. I år var klimarisiko tema, og hovedinnleder var Martin Skancke som leder regjeringens klimarisikoutvalg. Alle som gjennom årene har skrevet artikler i nettmagasinet var særskilt invitert.

Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen.

Energi og Klima er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk klimastiftelse. Styreleder er Tonny Nundal, mens Bente Kalsnes, Pål W. Lorentzen og Andreas Thorsheim er styremedlemmer. Anders Bjartnes er daglig leder og ansvarlig redaktør, mens Olav Anders Øvrebø er Energi og Klimas redaktør.

Dette er de ti mest leste artiklene fra 2017 (per 20. desember):

  1. Hvorfor fysiker Benestad mener at fysiker Bergsmark tar feil
    Av Rasmus Benestad
  2. – Jeg ville ikke satset store summer på Barentshavet, sier Thina Saltvedt
    Av Anne Jortveit
  3. IEA counts fossil fuels threefold versus wind and solar
    Av Erik Sauer
  4. Kunnskap mot hull og tull
    Av Anders Bjartnes
  5. Norway must do the math: If you can’t compete at $25 a barrel, you are out!
    Av Henrik Tveter
  6. Det grønne generasjonsopprøret
    Av Pål W. Lorentzen
  7. Petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst – om klima, økonomi og sysselsetting
    Av Mads Greaker og Knut Einar Rosendahl
  8. Her er elbilane du kan vente deg fram mot 2020
    Av Lars-Henrik Paarup Michelsen
  9. Elbiler på kullkraft trumfer dieselbiler
    Av Anne Jortveit
  10. Sommeren da dieselen fikk dødsdommen
    Av Anders Bjartnes

KLIMAPARTNERE

Klimapartnere Hordaland har vært en del av Norsk klimastiftelse portefølje siden 2014. Klimapartnere samler private og offentlige aktører til felles innsats for reduserte klimagassutslipp og grønn forretningsutvikling. I 2017 besluttet Hordaland Fylkeskommune at prosjektet skal videreføres til 2020. Helene Frihammer er Klimastiftelsens prosjektleder.

 Klimastiftelsen oppsummerer 2017 - 3

Stadig flere virksomheter slutter seg til Klimapartnere-nettverket. Ved utgangen av 2017 er disse virksomhetene med:

Angarde, ASKO Vest, Asplan Viak, Atea, Avinor, Bergen kommune, BIR, BKK, Emisoft, Fjordkraft, Fylkesmannen i Hordaland, Grand Hotel Terminus og Hotel Augustin, Greenstat, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune, Høgskulen på Vestlandet, IHM (ny i 2017), Kavli (ny i 2017), Kinect Energy Group, Norsk Energi, Norsk klimastiftelse, Oseana Kunst- og Kultursenter (ny i 2017), Sparebanken Vest, Statsbygg (ny i 2017), Studentsamskipnaden i Bergen, Sweco (ny i 2017) og Universitetet i Bergen.

Som Klimapartner forplikter man seg til å miljøsertifisere virksomheten, oppgi årlig klimafotavtrykk, innføre systematisk miljøstyring, betale medlemsavgift og forankre deltagelsen i toppledelsen. Nettverket representerer en møteplass der man deler kunnskap, verktøy og beste praksis på en systematisk måte og bygger nettverk på tvers av organisasjonene innen ulike tema relevant for klimautfordringene.

Klimaregnskapet for 2016 viser at nettverkets samlede klimagassutslipp fra 2016 til 2017 ble redusert med 3,2 prosent (markedsbasert metode). Alle partnervirksomhetene oppfordres til minimum å sette klimamål i tråd med Bergen kommunes ambisjoner om en fossilfri by innen 2030 og halvere sitt matsvinn. I tillegg oppfordres alle virksomheter til å etablere egne grønne spydspissprosjekter innenfor sitt strategiske forretningsområde.

Foruten å drifte Klimapartnere i Hordaland bistår Norsk klimastiftelse andre regioner som arbeider med å etablere tilsvarende nettverk. For øyeblikket er det opprettet tilsvarende nettverk i Troms med 20 partnervirksomheter. Klimapartnere Rogaland vil ha oppstartsmøte på nyåret 2018 og flere andre regioner vurdere å benytte samme metodikk.

 

 

Hva er aeroventic?
  • Hva er aeroventic?

    Aeroventic er en internasjonal løsning dedikert for HVACR bransjen. Den ble designet med tanke på produsenter og forhandlere som kan presentere sin forretning og produkter over hele verden. Et system med globalt omfang.

  • Firmaprofil

    Bygg bedriftens verdi på konkurransedyktighet.

    Del kataloger, programvare for valg og nøkkelinformasjon for din bedrift.

  • Virtuell visningsrom

    Dette er et utmerket sted der du kan presentere samtlige produkter uten at det krever mye innsats. Hvert produkt er utstyrt med opsjon ”Legg til forespørsel” for å gjøre det enklere for kunder. Forespørselen sendes direkte til deg.

  • Nyheter, Informasjonskanal

    Egentlig tilsvarer aeroventic offline messe, der du presenterer din bedrift og produkter, distribuerer produktkataloger, etablerer kontakter og tar vare på at din bedrift er synlig i bransjen.

Hva får du dersom du velger oss?
Partnere
Hva får du dersom du velger oss?